Ved Lastelandet st\u00e5r det p\u00e5 \u00f8stsiden av Kodalveien ei vanntro. Det er ingen som vet hvor gammel denne vanntroa er, men den har en begivenhetsrik historie.<\/p>\n\n\n\n
I 1996 skrev Roar L. Tollnes f\u00f8lgende om vanntroa:<\/p>\n\n\n\n
Det er ingen som med sikkerhet kan fortelle hvor gammel vanningstroa p\u00e5 Lastelandet ved Goksj\u00f8 er. Ingen vet hvem som p\u00e5tok seg det store arbeidet med \u00e5 meisle ut og tilforme i hard stein et vanningskar for t\u00f8rste hester – og kj\u00f8rekar. Her var det mulig med en kj\u00e6rkommen pause enten lasset var tungt eller lett. I dag farer hestekreftene forbi i stor fart. Enkelte reisende kaster et sideblikk til troa og konstaterer at den st\u00e5r der og om det er vann i renna eller ei. Noen f\u00e5 stopper og gir seg litt mer tid. Historien viser likevel at vanningstroa p\u00e5 Lastelandet ikke er en likegyldig ting.<\/em><\/p>\n\n\n\n Den har flere ganger f\u00f8rt til oppvarmede innlegg i lokalavisa. Det blir lokalhistorie av slikt.<\/em><\/p>\n\n\n\n Vanningstroa best\u00e5r av en noe grovt formet steinblokk med ca.-m\u00e5lene 120 cm lang, 65 cm bred og 55 cm h\u00f8y. P\u00e5 siden som vender vekk fra veien er det to spor etter handbor, 13 og 17 cm lange. I steinen er det ved hjelp av handbor hult ut et vannbasseng ca. 76 cm langt, 35 cm bredt og 18 cm dypt med en overl\u00f8psrenne i det ene hj\u00f8rnet. I bunnen av bassenget ses to rader av hull etter handboret. Ved det ene hj\u00f8rnet er det satt ned et vinklet jernr\u00f8r for feste av en trerenne. Via en slik renne ble vannet f\u00f8rt fra den lille siplebekken nedover \u00e5ssiden og ned til vanningstroa. Somme tider kunne det fosse godt, til andre tider var vannforsyningen h\u00f8yst minimal.<\/em><\/p>\n\n\n\n Det er ikke kjent n\u00e5r den f\u00f8rste veien ble anlagt forbi Lastelandet. F\u00f8r vannstanden i Goksj\u00f8 ble senket, var det trangt mellom strandbredden og Sems\u00e5sen, spesielt i flomtider. Et kart over Grevskabernes Amt fra 1832 viser at veien alt da gikk vestenfor Sems\u00e5sen og tett ved vannkanten.<\/em><\/p>\n\n\n\n Slik veien g\u00e5r i dag regnes den \u00e5 v\u00e6re anlagt i 1884, et \u00e5rstall som st\u00e5r innmeislet i fjellpartiet like s\u00f8r for krysset med Hotvedtveien. Vi kan temmelig sikkert regne med at vanningstroa har hatt sin plass p\u00e5 Lastelandet ihvertfall i godt over hundre \u00e5r.<\/em><\/p>\n\n\n\n Men s\u00e5 begynte det \u00e5 skje merkelige ting: En dag i 1972 var vanningstroa plutselig borte. Johan Knap, som da var leder for Sandefjord Bymuseum, truet i et avisintervju med politianmeldelse. Dette fikk den ukjente tyv p\u00e5 bedre tanker, og troa ble satt p\u00e5 plass igjen, men snudd den gale veien. Noe f\u00f8r hadde bymuseet tatt opp med fylkets veivesen om \u00e5 la museet f\u00e5 eierett og ansvar for \u00e5 sikre steinen p\u00e5 stedet, men dette var blitt avsl\u00e5tt. I november 1973 opptrer veivesenet selv som \u00abtyv\u00bb og bortf\u00f8rer vanningstroa til Hedrum. Det ble protestert i lokalpressen mot flyttingen, men veisjef Leif Moy ville ikke g\u00e5 med p\u00e5 at troa, som var tiltenkt plassert ved Hagenes bru, skulle flyttes tilbake. Han uttalte at hensikten var \u00e5 f\u00e5 den vekk fra veikanten s\u00e5 den ikke skulle representere fare for trafikken. \u00abDen sto der for\u00f8vrig helt umotivert uten tilsig av vann og ga inntrykk av \u00e5 v\u00e6re fors\u00f8mt og uten noen slags nytte.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Johan Knap, som ogs\u00e5 var formann i Vestfoldavdelingen av Fortidsminneforeningen, tok saken opp flere ganger og sendte ogs\u00e5 en henvendelse til Riksantikvaren: \u00abStyret i Vestfold avdeling ber om vurdering av hvorvidt flyttingen er i strid med Lov om fornminner. Finnes dette \u00e5 v\u00e6re tilfelle t\u00f8r man be om at Riksantikvaren retter en henstilling til Vestfold Fylkes Veivesen om \u00e5 flytte stenen tilbake. Sandefjord Bymuseum er villig til \u00e5 sikre stenen, bygge ut \u00e5rssikker vanntilf\u00f8rsel, samt \u00e5 sette opp opplysningstavle med veianleggets datum.\u00bb Riksvantikvaren svarte i november 1974: \u00abVanningstroen kommer inn under \u00a7 3, pkt. b i Lov om fortidsminner av 29. juni 1951. Dette punktet gjelder som kjent \u00abS\u00e6rlig merkelige ferdselsveier, bruer, veimerker og ander tekniske kulturminner\u00bb som kan fredes etter denne loven. Det er imidlertid tvilsomt om en fredning i seg selv vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 kunne p\u00e5by en tilbakeflytting. Sannsynligvis st\u00e5r og faller det hele p\u00e5 en avklaring av eiendomsforholdet. Opprinnelig m\u00e5 vi anta at Sandeherred og\/eller Sandefjord kommuner var eiere av vanningstroen. Dersom veien senere formelt er overtatt av fylkesvegvesenet, kan neppe noe gj\u00f8res uten ved minnelig overenskomst. I motsatt fall antar vi at Sandefjord kommune kan hevde sin eiendomsrett og forlange at vanningstroen settes tilbake p\u00e5 sin opprinnelige plass.\u00bb Styret i Vestfold-avdelingen sendte saken over til kommuneadvokaten i Sandefjord, og hvor den s\u00e5 ble av, kjenner jeg ikke til.<\/em><\/p>\n\n\n\n Det ble stille om vanningstroa til g\u00e5rdbruker B\u00e5rd T\u00f8rrestad p\u00e5 en av T\u00f8rrestadg\u00e5rdene, flere \u00e5r og veisjefer senere, satte seg i bevegelse i juni 1988. Han hadde sett hvordan den gamle steintroa l\u00e5 henslengt p\u00e5 plassen ved Hagenes bru sammen med store t\u00f8mmerhauger, br\u00f8ytet p\u00e5 skjeve inn mot en fjellkant. Saken ble tatt opp med Sandar Historielag og konservator Einar Wexelsen ved Sandefjordmuseene, og det ble p\u00e5 ny gjort henvendelse til Statens Vegvesen Vestfold, vegkontoret.<\/em><\/p>\n\n\n\n I juli 1988 uttalte driftsjef og i ferietiden fungerende veisjef Andreas O. Setsaa til Sandefjords Blad at han ville ta saken opp med etaten. Dette f\u00f8rte til at beboerne ved Hagenesbrua protesterte: \u00abIkke ta fra oss vanntroa p\u00e5 Hagenes. Der st\u00e5r den i et langt mer veihistorisk og ikke minst trafikksikkert milj\u00f8 enn ved \u00abfartsetappen\u00bb p\u00e5 Lastelandet.\u00bb Men veisjef Johan Lepper\u00f8d besluttet i samr\u00e5d med sine fagfolk i mai 1989 at vanningstroa skulle bringes tilbake til sitt opprinnelige sted. \u00abJeg er s\u00e5 glad at jeg gjerne skulle ha flagget – om jeg hadde en flaggstang!\u00bb uttalte B\u00e5rd T\u00f8rrestad da nyheten ble kjent.<\/em><\/p>\n\n\n\n Veivesenet holdt ord. I l\u00f8pet av kort tid var vanningstroa tilbake, plassert litt n\u00e6rmere fjellet, men like tilside for bekken som f\u00f8r. N\u00e5 manglet vannet, men Sandar Historielag har gode hjelpere. Den saken ordnet Ragnvald Bj\u00f8nni og Thor Arnt Skjelberg. De dro i skauen til Harald Fl\u00e5tten p\u00e5 Vaggestad, fant en passe ospestamme, og med hjelp av Harald ble den kl\u00f8yvd og hult ut til renne og tilpasset mellom bekken og jernet p\u00e5 vanningstroa. I september 1989 rant det igjen i troa.<\/em><\/p>\n\n\n\n Sist vinter ble troa p\u00e5 nytt avisstoff. Trerenna var borte. Hva var hendt? Og hadde ingen ansvar for \u00e5 f\u00e5 ei renne tilbake? Men da var alt de tre nevnte igang. Renna ble funnet brukket p\u00e5 nedsiden av veien. N\u00e5 st\u00e5r renna spjelket p\u00e5 plass igjen, og n\u00e5r det g\u00e5r vann i bekken, fylles vanningstroa p\u00e5 Lastelandet fortsatt. Et enkelt minne om en tid som var. Men det er v\u00e5rt alles ansvar \u00e5 holde det i hevd.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Ved Lastelandet st\u00e5r det p\u00e5 \u00f8stsiden av Kodalveien ei vanntro. Det er ingen som vet hvor gammel denne vanntroa er, men den har en begivenhetsrik…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,6],"tags":[],"class_list":["post-89","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kodalveien","category-steder"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/305.kodal.info\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/89","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/305.kodal.info\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/305.kodal.info\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/305.kodal.info\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/305.kodal.info\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=89"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/305.kodal.info\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/89\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":90,"href":"https:\/\/305.kodal.info\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/89\/revisions\/90"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/305.kodal.info\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=89"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/305.kodal.info\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=89"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/305.kodal.info\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=89"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}